Edvard Grieg tidslinje

  • 1843

    Grieg blir født 15. juni i strandgaten, Bergen

    Han vokste opp i en velstående handelsfamilie sammen med foreldrene Alexander Grieg og Gesine Judithe Hagerup, broren John (født 1840) og søstrene Maren (født 1837), Ingeborg Benedicte (født 1838) og Elisabeth (født 1845). Svært tidlig viste han sterk interesse for musikk og for pianoet som instrument. Han kunne sitte timevis ved pianoet og utforske alle mulige klanger på egen hånd.

  • 1853

    Edvard Grieg 11 år

  • 1858

    Grieg møter Ole Bull

    Sommeren 1858 kom Ole Bull på besøk til familien Grieg på Landås. Hendelsen ble i følge Edvard Grieg den avgjørende hendelse i hans liv. Alle barna måtte spille for den verdenskjente fiolinisten, og etter å ha hørt Edvard spille noen av sine egne små komposisjoner, ble Bull meget alvorlig og talte sakte med Griegs foreldre. Etterpå kom Bull bort til Edvard og sa: «Du skal til Leipzig og bli kunstner».

  • 1858

    Edvard Grieg 15 år

  • 1858

    Leipzig

    Edvard Grieg drar som 15-åring til konservatoriet i Leipzig. Her studerte han i flere år med Ignaz Moscheles (1794–1870), Ernst Ferdinand Wenzel (1808–1880), Moritz Hauptmann (1792–1868), Carl Reinecke (1824–1910) og Ernst Friedrich Richter (1808–1879) som lærere.

  • 1859

    Edvard Grieg 16 år

  • 1860

    Grieg pådrar seg en alvorlig lungesykdom

    I Leipzig pådro Edvard Grieg seg pleuritt, en art tuberkulose, som han ble preget av for resten av livet.

  • 1860

    Brødre i Leipzig

    Edvard sammen med broren John Grieg (1840–1901) i Leipzig.

  • 1861

    Første konsert

    Edvard Grieg holder sin første konsert i byen Karlshamn i Sverige. 

  • 1862

    Grieg-familien

    Familien fotografert på Landås, sommeren 1862

  • 1864

    Nina Grieg (1845–1935)

    I København møter Grieg igjen kusinen Nina Hagerup, som hadde flyttet fra Bergen som barn. Nina var en utmerket pianist og sanger, med en stemme som fascinerte Edvard. Julen 1864 inngikk de forlovelse i skjul, mens de spilte Schumanns Vårsymfoni firhendig sammen.

  • 1865

    HJERTETS MELODIER: JEG ELSKER DIG, OP. 5, NR. 3

    Anne Bolstad, sopran, og Audun Kayser, piano. 

    Forlovelsen mellom Edvard og Nina ble offentliggjort. Edvard gav henne en forlovelsespresang i form av fire sanger til tekster av parets gode venn, H. C. Andersen (Hjertets melodier Op. 5).

  • 1865

    Hjemme med familien

    Familielivet på Landås, Bergen

  • 1865

    HUMORESKER, TEMPO DI VALSE, OP. 6, NR. 1

    Fra Mountain Dance, Rune Alver, piano. 
     

  • 1866

    Edvard Grieg, 23 år

  • 1866

    MØTER HENRIK IBSEN

    Edvard Grieg traff Henrik Ibsen for første gang i Roma i 1866. Ibsen skal ha følt at Grieg var på samme bølgelengde som ham selv, etter å ha hørt Griegs kommentarer til Ibsens berømte drama Brand. Han ble noen år senere Ibsens førstevalg som komponist til oppsetningingen av Peer Gynt med musikk.

  • 1867

    BRYLLUP

    Edvard gifter seg med Nina Hagerup i København, 11. juni. Ekteparet Grieg dro sammen fra København til Kristiania for å være med på å skape et norsk musikkmiljø i den norske hovedstaden.

  • 1868

    Nina og Edvard får en datter

    Datteren Alexandria Grieg blir født 10. april 1868.

  • 1868

    Mor og barn

    Nina Grieg med datteren Alexandra på fanget.

  • 1869

    ALEXANDRA DØR

    21. mai 1869 dør datteren Alexandra av hjernehinnebetennelse mens familien er på besøk hos Griegs familie i Bergen

  • 1870

    ITALIA

    Edvard Grieg besøker Italia og møter Frans Liszt (1811-1886). 
     

  • 1874

    Statens kunstnerlønn

    Edvard Grieg tildeles Statens kunstnerlønn. 
     

  • 1875

    Mister foreldrene sine

    Edvards foreldre Alexander og Gesine Grieg dør begge to, med kort tids mellomrom. 

  • 1875

    BALLADE I G-MOLL, OP. 24

    Fra Edvard Grieg, Jan Henrik Kayser, piano

  • 1876

    Leipzig

    Edvard Grieg sammen med venner i Leipzig
     

  • 1876

    Peer Gynt

    Arbeidet med musikken til Ibsens Peer Gynt var vanskeligere enn først antatt, men 24. februar 1876 ble stykket urfremført på Christiania Theater med stor suksess. Etter dette tonesatte Grieg seks dikt av Ibsen, Op. 25. I 1888 og i 1893 utga Grieg henholdsvis Peer Gynt Suite I og II, med de mest populære av melodiene fra skuespillet. Disse to suitene er blant de mest spilte orkesterverker i vår tid.

  • 1877

    STRYKEKVARTETT I G-MOLL, NR. 1, OP. 27

    Fra Grieg, Chilingarian String Quartet 

  • 1879

    Edvard Grieg

  • 1880

    Gode venner

    Erik Werenskold og Edvard Grieg

  • 1880

    Bergen Filharmoniske Orkester

    Edvard Grieg var nær knyttet Bergen Filharmoniske Orkester og var i årene 1880-82 orkesterets kunstneriske leder.

  • 1881

    Grieg med venner

    Edvard Grieg, Christense Reed Mohn, Brita Utne og venner på Lofthus Hardanger

  • 1884

    HOLBERG SUITE, PRELUDE, OP. 24

    Fra Edvard Grieg, Jan Henrik Kayser, piano. 
     

  • 1885

    Flytter inn på Troldhaugen

    I april 1885 kunne Edvard og Nina flytte inn på Troldhaugen. Villaens arkitekt var Griegs fetter, Schak Bull. Nina og Edvard sto for innredningen og ga hjemmet et sjarmerende personlig preg. Edvard omtalte ofte Troldhaugen som sitt beste opus, og skrev følgende sommeren 1884: «hvor det er skjønnere enn skjønnest... Et nytt opus, det beste jeg har prestert. Intet opus har fylt meg med større begeistring…». 

     

  • 1887

    Edvard og Nina Grieg på Troldhaugen
     

  • 1896

    Bursdag i Lofthus

    Edvard Grieg feirer bursdagen sin med venner i Lofthus, 15. juni 1896. 
     

  • 1898

    The Royal Concertgebouw Orchestra

    Edvard Grieg sammen med Concertgebouw Orchestra på Solstrand

  • 1898

    Adolph Brodskij

    Nina og Edvard Grieg sammen med den rusisske fiolinisten Adolph Brodskij (1851-1929).

  • 1900

    Edvard Grieg i Paris

    Som komponist opplevde Edvard Grieg å bli stjerne i levende live. Han tilbrakte mye tid på reiser, og mottok inntrykk fra store musikkmetropoler som Leipzig, Berlin, London, Paris og Praha.

  • 1900

    På fjellet 1

    Edvard Grieg likte seg også i den norske fjellheimen. Her på tur på Løvstakken i Bergen. 

     

  • 1900

    På fjellet 2

    Julius Røngten (1855 -1932), Frantz Beyer (1851-1918) og Edvard Grieg på Løvstakken.

  • 1900

    København

    Edvard Grieg sammen med svigerfamilien (Hagerup) i København.
     

  • 1902

    Grieg og Beyer ved Nordåsvannet

    Edvard Grieg og hans beste venn Frants Beyer var ute og fisket og la til i viken nedenfor Troldhaugen om kvelden. Solen kastet sine siste stråler mot eiendommen før den senket seg bak Bønesåsen i nordvest, og traff skaret midt oppe på fjellveggen. «Her vil jeg hvile for bestandig» sa Grieg.

  • 1903

    Edvard Grieg 60 år

    Det blir en flott feiring med mange gjester i hagen på Troldhaugen da Edvard Grieg fylte 60 år, 15. juni 1903. Mange kom reisende for å overbringe gratulasjoner.

  • 1903

    Bjørnson på Troldhaugen

    Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) er en av gjestene under Griegs 60-års feiring.

  • 1903

    SLÅTTER, RØTNAMSKNUT, OP. 72

    Fra Le Nouveau Grieg, Rune Alver, piano. 
     

  • 1905

    Norges nye kongepar

    Dronning Maud, kronprins Olav og kong Haakon VII ankommer sitt nye land i 1905. Edvard Grieg møter kongeparet dette året.

  • 1906

    Hagefest

    Adolph og Anna Brodskji på en hagefest sammen med Nina og Edvard Grieg på Troldhaugen

  • 1906

    Edvard Grieg, 1906

  • 1907

    FIRE SALMER, HVAD EST DU DOG SKJØN, OP. 74

    Fra Choral Works by Edvard Grieg, Bergen Domkantori. 
     

  • 1907

    EDVARD GRIEG DØR

    Den store turnevirksomheten med utallige konserter, kombinert med dårlig helse og én virksom lunge, var satte en tidlig stopper for Griegs komponistgjerning. I september 1907 planla han og Nina å delta på musikkfesten i Leeds. De hadde forlatt Troldhaugen for sesongen og tatt inn på Hotell Norge i Bergen mens de ventet på båten til England. Da ble plutselig Edvard alvorlig syk. Han lagt inn på sykehus i Bergen, hvor han døde 4. september 1907. Hans aske er nedgravd i en klippeside på Troldhaugen, med utsikt over fjorden.

  • 1907

    Gravferden

    Ved Griegs begravelse 9. september 1907 ble hans båre fulgt av over 30.000 sørgende gjennom Bergens gater. Det ble ringt fra byens kirkeklokker, butikkene var stengt og alle flagg vaiet på halv stang. Inne i Kunstindustrimuseets store sal – der Grieg hadde ligger på «Lit de Parade» – lød «Våren» i orkesterversjon, «Den store hvite flokk» for mannskor og til slutt «Sørgemarsj over Rikard Nordraak». Da kisten var kommet ut fra museumsporten spilte Brigademusikken Chopins sørgemarsj.